Strikkestoffprodusent siden 2009 · Kina
Strikkestoffprodusent siden 2009 · Kina
Vannet blir mørkt når du vasker en ny bomullstopp, men stoffet ser omtrent likt ut når det er tørt. En annen topp gir lite synlig farge i vannet, men begynner å se grå ut rundt foldene. Disse erfaringene innebærer forskjellige observasjoner: hva som går over i vannet, hva som følger med løse fibre, hvordan det gjenværende stoffet ser ut, og om andre materialer tar opp farge.
Disse observasjonene kan overlappe. En farget fiber kan forlate et stoff og beholde fargestoffet sitt; ufiksert farge kan gå over i vaskeluten; og en endring i overflaten kan endre hvordan svart ser ut. Å forstå hvor fargen befinner seg gir en klarere forklaring på den første vasken enn å behandle enhver endring som samme type falming.
Reaktiv farging er en viktig metode for å farge bomull. Reaktive fargestoffer kan danne kjemiske bindinger med cellulose, men noe fargestoff forblir ufiksert, blant annet materiale som er endret ved hydrolyse under prosesseringen. Utskylling fjerner ufiksert farge som fortsatt er knyttet til fibrene.
Fiksering og utskylling gjør derfor forskjellige jobber. Å etablere en binding med en del av fargestoffet fjerner ikke alt det andre fra stoffet. Fargesekvensen som beskrives i tekstilproduksjon, omfatter et etterskyllingstrinn av denne grunn. En rapport fra det danske Miljøstyrelsen om skylling etter reaktiv farging av bomull identifiserer på samme måte fjerning av hydrolysert fargestoff som en egen prosessoppgave.
Dette forklarer én mulig kilde til farge i vaskvann. Det identifiserer ikke fargesystemet til et ukjent plagg: bomull kan også farges med andre fargestoffklasser og trykkmetoder. Vannets utseende alene kan ikke fortelle deg hvilken metode som er brukt, eller hvor mye stoffet selv har endret seg.
Farge kan også forsvinne på små biter av farget bomull. Når en fiberbit løsner, kan fargen bli værende på den biten. Det fargede materialet i vannet er da en bit av tekstilet, ikke bare fargestoff frigjort fra en ellers intakt fiber.
Overflatebehandling gir én produksjonsmessig sammenheng. Biopolering bruker cellulasebehandling for å virke på utstikkende bomullsfibre og forbedre overflateutseendet. Fiberbiter kan også frigjøres gjennom mekanisk påvirkning. Å se lo fastslår ikke hvilken prosess som har produsert den, eller om alt kom fra plagget du undersøker.
I en vaskebalje kan farget væske og små fibre være til stede samtidig. Synlige partikler er nyttige observasjoner, men skillet er sjelden så enkelt som «jevn farge betyr fargestoff, flytende materiale betyr fibre». Fine biter kan være vanskelige å se, og en farget væske utelukker ikke fiberavløsning.
Det samme gjelder farge på en fuktig hvit klut. Det viser at farget materiale overførte under de gnismingsforholdene. Å identifisere om overføringen gjaldt ufiksert farge, fargede fibre eller en annen del av overflaten, krever mer informasjon enn merket selv gir.
En glatt mørk strikket vare og en med fine, opphevede fibre kan se forskjellige ut selv når den underliggende fargen er lik. Overflategeometrien påvirker refleksjon og spredning, mens endringer i glans påvirker inntrykket av dybde.
Når et stoff brukes og vaskes, kan slitasje forstyrre overflaten. Fint lo kan få et mørkt område til å se lysere eller mindre jevnt ut. Faktisk fargetap kan skje samtidig, så struktur gir en del av forklaringen fremfor en automatisk alternativ diagnose.
Forskning på fuktighet og overflategeometri i farget bomull fant at disse faktorene påvirker den oppfattede fargen. Dette bidrar til å forklare hvorfor utseendet må sammenlignes under konsistente forhold. En mørk overflate sett mens den er fuktig, gir en annen referanse enn samme overflate etter tørking.
For å bedømme en tilsynelatende endring, sammenlign tørre områder under samme lys og i samme betraktningsretning. Se på overflaten så vel som på fargen: er endringen konsentrert til hevede folder eller gnissteder, eller virker stoffet annerledes overalt?
Rester er en annen mulig årsak til en matt overflate, men et blekt fotografi kan ikke identifisere vaskemiddelkjemi eller avleiringer fra hardt vann. Den nyttige observasjonen er selve endringen og hvor den sitter. Årsaken kan involvere fargestoff, fiberoverflate, avleiringer eller en kombinasjon.
Innen strikkede bomullsstoffer med ulike stoffstrukturer lar fiberinnholdet alene disse overflateforskjellene forbli uforklart. Garnstruktur og etterbehandling bidrar til å forklare hvorfor to bomullsstoffer kan beholde en ulik visuell karakter gjennom bruk.
Skillet blir tydeligere i en vurdering av fargeekthet ved vask. ISO 105-C06-metodene for fargeekthet ved vask omhandler motstand mot husholdnings- eller industrivask under angitte betingelser. Vurderingen omfatter fargeendring og avfarging, som gjelder ulike deler av materialet.
Runtangs dokumenterte prosedyre tester en prøve sammen med et tilstøtende flerfiberstoff, og skyller og tørker deretter materialene før vurdering. Den opprinnelige prøven og det tilstøtende stoffet sammenlignes med sine respektive utestede referanser. Prosedyren registrerer de to vurderingene separat, ved hjelp av de riktige gråskalaene og med minst to vurderere under standardbelysning.
For vurdering av fargeendring er spørsmålet hvordan den testede prøven avviker fra den opprinnelige referansen. Dette holder oppmerksomheten på stoffet som brukeren vil fortsette å bruke.
En topp som ser blekere ut etter vask, trenger denne sammenligningen selv om ingen naboklesplagg ble synlig avfarget. Det opprinnelige stoffets utseende og dets tilbøyelighet til å overføre farge er separate deler av ytelsen.
Det å tørke før sammenligning er også viktig. En midlertidig mørkere effekt av fuktighet kan ellers skjule endringen som skal vurderes. Konsistente sammenligningsforhold gjør det lettere å skille en tilsynelatende fargeforskjell fra effektene av å se prøvene under ulike forhold.
Det tilstøtende flerfiberstoffet gir ulike fibertyper for å vurdere overført farge. Avfargingen sammenlignes med en utestet referanse, separat fra den opprinnelige prøvens fargeendring.
En mørk prøve kan fortsatt se mørk ut selv om den overfører nok farge til å merke et lysere materiale. Omvendt trenger ikke en synlig endring i den opprinnelige overflaten å gi samme grad av avfarging på det tilstøtende stoffet. Derfor må en enkelt «fargeekthet»-erklæring angi hvilket resultat som diskuteres.
Hverdagsobservasjonene passer inn i dette skillet slik:
| Observasjon | Hva den direkte gjelder | Nyttig neste sammenligning |
| Farget vaskevann | Farget materiale i vaskevæsken | Det tørre stoffets utseende og eventuell farge overført til andre steder |
| Farget lo | Løsnet farget materiale | Stoffoverflaten og arten og omfanget av loing |
| En blekere tørr overflate | En endring i utseende | En tørr referanse under tilsvarende lys- og betraktningsforhold |
| Farge på et annet stoff | Overføring eller avsetning | Avfarging under de relevante vask- eller gnismingsforholdene |
Vurderinger av tørr og våt gnisning gir informasjon om en annen påvirkning. ISO 105-X12 fargeekthet mot gnisning handler om at farge gnisses av og setter flekker på andre materialer. Runtangs gnisningsprosedyre vurderer tørr og våt gnisning hver for seg. Et resultat under friksjon svarer på et annet spørsmål enn fargeoverføring under vask.

Målet er å pleie stoffet på riktig måte og forstå om utseendet og overføringsatferden er akseptabel. Å vaske et nytt plagg gjentatte ganger til vannet ser helt klart ut, er en upålitelig måte å fastslå dette på. Det gir økt vaskepåvirkning uten å skille mellom fargeavgivelse, fiberavsiving og overflateendring.
Følg pleieanvisningen for plagget, inkludert de angitte vaske- og tørkeforholdene. Hold mørke farger adskilt der anvisningen krever det. Et fast antall innledende vask eller én anbefalt vaskemiddel kan ikke passe for alle farge- og etterbehandlingssystemer.
Hvis overføringen fortsetter, den tørre fargen fortsatt endrer seg merkbart eller det vedvarer betydelig lo, bør du beskrive disse observasjonene hver for seg når du snakker med selgeren. Fotografier av den tørre overflaten og en klar beskrivelse av pleierutinen er mer nyttige enn et bilde av vaskevannet alene. Innledende fargeavgivelse bør verken avvises automatisk som normalt eller behandles som en fullstendig diagnose på svikt.
For stoffkjøpere bør krav til fargeekthet før godkjenning av bulkproduksjon angi fargen og stoffet, vaskeforholdene og separate resultater for fargeendring og flekksetting. Legg til krav til tørr og våt gnisning der det tiltenkte bruket gjør dem relevante.
Farget vann alene kan ikke fastslå et testresultat. En fargeekthetsvurdering bruker angitte forhold og vurderer den relevante fargeendringen eller flekksettingen. Vaskevannet er en observasjon som bør undersøkes sammen med stoffet og eventuelle berørte materialer.
Fargede fibre kan avsettes på et annet plagg, og fargeoverføring kan forekomme i samme vask. Avsetning av farget lo og fargeflekker er forskjellige mekanismer som kan forekomme samtidig. Omfanget og varigheten av dem må vurderes på det berørte materialet.
Nei. Merket viser overføring under gnisningsforholdene du brukte. Det identifiserer ikke fargestoffets kjemiske tilstand eller utelukker fargede fiberbiter. En standard gnisningsvurdering gir kontrollert informasjon om overføring, ikke en kjemisk identifisering av merket.
Vaskevannets fargetone alene kan ikke fastslå et stoffs produksjonshistorikk. Å identifisere en overfargingsprosess krever produksjonsinformasjon eller egnet analyse. De relevante hverdagsspørsmålene er fortsatt hvordan det tørre stoffet endrer seg, og om farge overføres under de tiltenkte pleieforholdene.